Kunsten å bygge videre på historien

Stadig mer av byutviklingen vil handle om byggene som allerede står der. Å gi verneverdige bygg nytt liv krever respekt for historien, men også at byggene fungerer for nye behov.

Gjennom et tiår med komplekse rehabiliteringsprosjekter har Vedal bygget opp erfaring med nettopp denne balansen. Det å ta vare på kvalitetene, sjelen og historien i byggene, samtidig som de utvikles for nye funksjoner og mennesker.

– Byutvikling handler ikke bare om hva vi skal bygge nytt. En stadig viktigere del av oppgaven er å finne ut hvordan vi kan bruke det vi allerede har bedre og fornye byen innenfra, sier Geir Kåre Taklo, prosjektansvarlig i Vedal Prosjekt.

Mye av Oslo er allerede bygget, og i sentrumsområdene har mange bygg en form for vern. Samtidig gjør klima- og ressurshensyn det viktigere å vurdere hva som kan bevares og videreutvikles fremfor å rive.

En annen disiplin enn å bygge nytt 

Å rehabilitere et gammelt bygg er noe annet enn å starte med blanke ark. Konstruksjoner, fundamentering og tekniske løsninger ligger der allerede. Byggene er gjerne reist i en annen tid, for annen bruk og etter andre krav. Samtidig skal det tilfredsstille dagens krav til blant annet energi, dagslys, ventilasjon og universell utforming. Og underveis dukker det gjerne opp ting ingen kunne vite om på forhånd.

– Ingen rehabiliteringsprosjekter er like. Først må du forstå bygget du har foran deg. Du kan ikke hente en standardløsning ut av skuffen. Ofte kreves det skreddersøm forteller, Taklo.

Rehabilitering gjør også risiko og kostnader vanskeligere å forutse. Lang erfaring fra tidligere prosjekter gir Vedal et godt grunnlag for å vurdere hvor risikoen kan ligge, hvilke løsninger som kan fungere og hva de vil koste. Erfaringspriser fra gjennomførte prosjekter bidrar samtidig til mer realistiske kalkyler og riktigere forventninger tidlig.

Erfaring gjør det lettere å stille riktige spørsmål 

Rehabilitering og transformasjon har over tid fått en stadig større plass i Vedals virksomhet, og utgjør i dag en stor del av prosjektporteføljen. Med det har også erfaringen og kompetansen på området vokst.

Telegrafen, Sophies Minde, Karl Johans gate 8 med Hobo Hotel, Rosenkrantzgate 21 og Verkstedhallene på Aker Brygge er blant rehabiliteringsprosjektene Vedal har arbeidet med opp gjennom årene. Byggene er forskjellige. Det samme er utfordringene.

Et bygg fra 1800-tallet krever en helt annen forståelse enn et bygg fra 1980-tallet. Gjennom prosjektene har Vedal bygget erfaring med alt fra konstruksjoner, fundamentering og råbygg til tekniske løsninger, vern, klima og miljø. Like viktig er kunnskapen om hvilken fagkompetanse som bør kobles på.

Telegrafen i Kongens gate er et eksempel på denne balansen. Bygget fra 1924 er i stor grad fredet, samtidig som det er rehabilitert og tilpasset moderne kontorer og nye publikumsrettede funksjoner. Historiske detaljer som fresker og opprinnelige direktørkontorer er tatt vare på, mens andre deler er endret for å møte nye krav til bruk og tilgjengelighet.

– Erfaring betyr ikke at vi vet nøyaktig hva vi møter. Det gjør vi nesten aldri. Men vi blir bedre til å vite hva vi skal se etter, hvilke spørsmål vi må stille og hvilke arkitekter og rådgivere vi trenger rundt bordet for å finne gode løsninger, utdyper Taklo.

Et bygg må brukes for å leve videre  

Verneverdig rehabilitering handler også om å forstå hvorfor et bygg er verdt å bevare. Det kan ligge i arkitekturen og materialene, men også i historien og sporene etter menneskene som har brukt bygget.

Samtidig er han opptatt av at vern ikke kan bety at et bygg fryses fast i én tid.

– Vi skal forstå hva som gir bygget identitet og særpreg og ha respekt for historien. Men bygget må brukes. Hvis ikke mennesker vil jobbe, bo eller oppholde seg der, har vi heller ikke lykkes med å gi det et nytt liv, sier prosjektlederen.

De gode løsningene må ofte finnes underveis 

Det er også grunnen til at Taklo trekker frem tidlig samarbeid som noe av det viktigste i denne typen prosjekter. Byggherre, arkitekt, entreprenør og rådgivere kommer inn med ulike perspektiver. I verneverdige bygg kommer også antikvariske myndigheter inn. Løsningen må fungere teknisk og økonomisk, samtidig som de historiske verdiene ivaretas.

– Vi kommer ikke alltid til å være enige. Det viktige er å få folk rundt bordet tidlig, med respekt for hverandres fag og forståelse for hva de ulike partene skal ivareta. Da kan vi sammen finne gode løsninger som tar vare på bygget, gir det nytt liv og samtidig skaper verdi for eierne, forklarer Taklo. 

På Telegrafen ble Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren involvert tidlig og deltok i utviklingen av prosjektet. Den tidlige dialogen ga større forutsigbarhet i prosessen og gjorde det mulig å avklare viktige hensyn underveis. Slik kunne kravene til vern og utvikling ivaretas som en integrert del av prosjektet, fremfor å bli avklaringer som kom sent i prosessen.