Sommerjobb med statikk, stål og smarte løsninger
Hvordan finner man det beste bæresystemet for et bygg? Som sommerstudent i Norske Bæresystemer har Didrik Ege-Bjørnstad fått bryne seg på nettopp det, fra valg og dimensjonering av konstruksjoner til kostnader og montasje.
Didrik er 22 år, kommer fra Kolbotn og studerer bygg og infrastruktur ved NTNU. Etter å ha fullført bachelorgraden går han nå inn i fjerde studieår på masterprogrammet, med konstruksjonsteknikk som studieretning. I sommer var han en av 19 sommerstudenter i Vedal-konsernet og jobbet i prosjektutviklingsavdelingen i Norske Bæresystemer.
Mellom arkitektur og ingeniørfag
Interessen for bygg startet på arkitekturlinjen på videregående, der Didrik jobbet mye med form og estetikk. Samtidig likte han fysikk og andre realfag. Byggingeniørfaget ga ham muligheten til å kombinere interessene og fordype seg både i hvordan bygg utformes og hvordan de konstrueres. Etter hvert var det særlig statikk og mekanikk som fanget interessen.
Didrik er også glad i å bygge og fikse ting utenfor studiene, etter fem somre med alt fra snekring og muring til vedlikeholdsarbeid som «bryggevakt» i øyparadiset Aspon i Oslofjorden.
Da Vedal og Norske Bæresystemer (NBS) holdt bedriftspresentasjon i Trondheim, var det derfor særlig prosjektutviklingsavdelingen hos NBS som skilte seg ut.
– Her får man vurdere ulike løsninger, gjøre beregninger og optimalisere for å finne det beste bæresystemet. Faglig fungerer prosjektutviklingsavdelingen hos NBS som et bindeledd mellom rådgiver- og entreprenørsiden. De jobber mye med dimensjonering og beregninger og må forstå mye av det en rådgivende ingeniør gjør, samtidig som de er tett på hvordan løsningene gjennomføres i praksis. Det var rett og slett midt i blinken for meg, forteller Didrik.
På jakt etter den beste løsningen
Sommeren startet med en case basert på Vangsvegen 75 på Hamar, et prosjekt på syv etasjer og rundt 6 800 kvadratmeter. Didrik fikk bygge opp en modell i Tekla, velge løsninger for bæresystemet og dimensjonere stålbjelker, stålsøyler, hulldekker og betongsøyler. I tillegg jobbet han med kalkulasjon av blant annet materialkostnader og montasjetid. Både Tekla og kalkulasjonsarbeidet var nytt.
– På studiet regner vi gjerne på enkeltelementer gjennom en todimensjonal statisk modell. Her må man se hele konstruksjonen i sammenheng. Det holder ikke at løsningen fungerer på papiret. Man må også tenke på produksjon, transport, montasje og hva løsningen koster, forklarer Didrik.
Ved å teste ulike løsninger for blant annet hulldekker og stålprofiler var det mulig å redusere den opprinnelige bjelkevekten med mer enn 20 prosent.
– Det er noe av det jeg synes er mest spennende. Det finnes ikke nødvendigvis én riktig løsning. Man må forstå hvordan valgene påvirker hverandre og finne en løsning som fungerer konstruksjonsmessig, kan bygges effektivt og er økonomisk god, sier han.
Med bakgrunn fra både arkitektur og konstruksjon har han i løpet av sommeren fått kjenne på spennet mellom fagene.
– Jeg skjønner godt hvorfor man sier at arkitektens drøm kan være ingeniørens mareritt. Det som ser enkelt ut på en tegning, kan kreve ganske mye problemløsning når det skal konstrueres, sier han.
Bæresystemet på nært hold
Didrik har også vært med på befaringer på flere av NBS’ prosjekter. På Vangsvegen 75 fikk han se konstruksjonen han selv hadde brukt mange timer på å modellere og dimensjonere.
– Det som kan være illustrert som en liten prikk eller sirkel på skolebenken, kan i virkeligheten være en ganske avansert forbindelse. På byggeplassen fikk jeg se både hele konstruksjonen og detaljene, og da falt mange av brikkene på plass, forteller han.
Han ble også overrasket over hvor effektiv montasjen av prefabrikkerte elementer kan være.
– Elementene heises på plass og skrus, sveises eller støpes sammen. Det kan nesten se ut som Lego når montasjen er i gang, men bak en effektiv montasje ligger det mye planlegging og detaljering. Alt må være gjennomtenkt og passe sammen før elementene kommer til byggeplassen. Når det er gjort godt, kan selve montasjen gå veldig effektivt, sier Didrik.
Mot slutten av sommeren fikk han bruke erfaringene videre i Landbrukskvartalet, der han bisto med modellering og dimensjonering av bygg F. Her jobbet han med en annen type konstruksjon, med langt mer plasstøpt betong.
– Det er kult å vite at jeg har bidratt til et prosjekt som skal gjennomføres. Nesten alt jeg har jobbet med denne sommeren har vært nytt for meg, så jeg har lært utrolig mye på kort tid, understreker han.
Fikk smaken på prosjektutvikling
Didrik trekker frem kollegaene som en viktig del av læringen. Han har hatt jevnlige gjennomganger med mentorer og fageksperter i NBS, samtidig som prosjektlederne har tatt ham med ut på ulike byggeplasser.
– Jeg har følt meg som en del av teamet fra starten. Det er lav terskel for å spørre dersom jeg står fast, og selv i en travel hverdag har folk satt av tid til spørsmål, gjennomganger og befaringer, forteller Didrik.
Sommerjobben har gitt mersmak
– Jeg trives veldig godt med prosjektutvikling og kunne absolutt sett for meg å jobbe med dette etter studiene. Samtidig har jeg fått lyst til å være enda mer involvert i det som skjer ute på byggeplassen, forteller han.
Og hvis en medstudent spør hvordan det er å være sommerstudent i Norske Bæresystemer?
– Da ville jeg trukket frem kollegaene og hvor godt jeg har blitt involvert i arbeidet. Og så må jeg nesten nevne lunsjen. Det er veldig god mat!
Navn: Didrik Ege-Bjørnstad
Alder: 22 år
Fra: Kolbotn
Studerer: Bygg og infrastruktur ved NTNU, med konstruksjonsteknikk som studieretning
Studieår: Går inn i 4. studieår
Sommerjobb: Prosjektutviklingsavdelingen i Norske Bæresystemer
Jobbet med: Modellering, dimensjonering og kalkulasjon av bæresystemer, blant annet Vangsvegen 75 og Landbrukskvartalet
På fritiden: Friluftsliv, fiske og skisport. Leder i NTNUI Snowboard og Freeski