Prisvinnende masteroppgave

Årlig deler Forbundet for Ledelse og Teknikk ut «FLTs utdanningspris». Prisen gis til noen som styrker sin real- og formalkompetanse gjennom utdanning. I 2021 gikk Vedal sin nyansatte medarbeider, Nina Kvale, sammen med Hilde Norang, seirende ut av konkurransen. I premiepotten heder og ære, og ikke minst, 150 000kr!

Foto: Forbundet for Ledelse og teknikk

Først er det vel på sin plass og gratulere! Dette var veldig imponerende, var det forventet?

– Ikke i det hele tatt! Vi hadde hørt om prisen før, men hadde ingen anelse om at veilederen vår hadde nominert oss. Så det var virkelig en stor overraskelse når vi fikk beskjed om seieren, og vi er selvsagt utrolig stolte og glade!

Vi er selvsagt utrolig stolte og glade!

Nina Kvale

Hva har dere skrevet masteroppgave om?

– Vi skrev masteroppgave om og undersøkte hvordan EUs nye taksonomi kan ha potensiale for å konkretisere arbeid med bærekraft innen bygg og eiendom, med hovedvekt på hva taksonomien kan ha å si i en norsk kontekst. I tillegg skrev vi litt om et rapporteringsverktøy for bygg som EU har utviklet, «Level(s)».

Se faktaboks i bunn av artikkelen for utdypende informasjon om tema i masteroppgaven og ikke minst hovedfunnene fra oppgaven. 

Du begynte i Vedal i august, og har etter hvert kommet godt i gang i din første jobb etter endt studie. Hvordan har denne tiden vært?

– De første månedene i Vedal har vært veldig bra! Jeg har allerede lært masse av de som jobber her, og alle har alltid tid til å svare på alt jeg har av spørsmål.

Nå jobber jeg på Stortorvet 7, og trives veldig godt på prosjektet. Jeg jobber hovedsakelig som entrepriseleder, og følger opp kontraktene jeg har ansvar for. Jeg har også fått litt innblikk i kontrahering av underentreprenører og prosjektering av deres leveranser.

De første månedene i Vedal har vært veldig bra! Jeg har allerede lært masse av de som jobber her.

Nina Kvale

Har du tatt med deg noe fra masteroppgaven inn i den nye arbeidshverdagen?

– Jeg har erfart fra oppgaven at det kan lønne seg å være nysgjerrig og ville utforske ting man ikke kan fra før. Det synes jeg også stemmer godt for arbeidslivet, selv om tema for masteroppgaven er litt utenfor det som skjer i arbeidshverdagen som entrepriseleder.

Det kan jo også være en stor overgang å gå fra å være student til å begynne å jobbe. Hvordan har det vært for deg?

– Som student er man ofte kun ansvarlig for seg selv, men som arbeidstaker er det flere som er avhengig av jobben du gjør. For min del er det også tydeligere å se nytten av timene man legger ned nå, sammenlignet med fra da jeg var student.

Helt til slutt, har du noen «visdomsord» til de som er studenter og etter hvert skal ut i arbeidslivet?

Etter min første sommerjobb på studiet ble jeg klar over hvor mye tid man tilbringer på jobb og hvor viktig det er å trives på arbeidsplassen sin. Så jeg synes det er verdt å bruke tid på å gjøre seg opp en mening om hvilken arbeidsgiver man tror vil passe for seg.

I tillegg har jeg personlig lært mye av å engasjere meg i verv og organisasjoner i løpet av studietiden. Da kan man utforske og lære seg ting man nødvendigvis ikke lærer av å sitte på lesesal, som blir viktig og nyttig når man kommer ut arbeidslivet. Så det er noe jeg er veldig glad for å ha gjort.

Interessert i å jobbe i Vedal? Se våre ledige stillinger her

Faktaboks

Innføringen av EUs taksonomi er en av hjørnesteinene i EUs handlingsplan for bærekraftig finansiering. Taksonomien er et klassifiseringssystem med mål om å utvikle en felles europeisk definisjon av hva slags aktiviteter som anses som bærekraftige og bidrar til EUs klimamål og politiske ambisjoner. I tillegg skal finansielle aktører og større foretak i EU bli pålagt å rapportere på taksonomien. Slik håper man at det skal bli lettere for investorer og andre interessenter å vite at deres investeringer faktisk er bærekraftige, og dermed redusere risiko for grønnvasking.

Masteroppgaven avdekket flere forhold og holdninger for norsk kontekst.

  • Interessenter er positive til formålet med taksonomien, men utviser en bekymring for hvordan deres virksomhet vil rammes. I tillegg er flere interessenter bekymret for at Norge mangler definisjoner og direktiver som taksonomien er basert på.
  • De kriteriene taksonomien setter for nye bygg og eksisterende bygninger regnes som strengere enn dagens praksis i norsk bygg- og eiendomsnæring, mens kriteriet for renovering anses som mer oppnåelig.
  • Flere bygg- og eiendomsaktører har rapportert på miljø- og klimapåvirkninger en stund, som kan være fordelaktig. Likevel har det blitt uttrykt uro for hvordan rapporteringskravene kan ramme små- og mellomstore bedrifter hardt.
  • Kriteriene i taksonomien har satt til aktiviteter innenfor bygg er sterkt relatert til energieffektivitet i driftsfasen til bygg. For at taksonomien skal bidra til en mer bærekraftig bygningsmasse i Norge, bør det settes mer fokus på andre deler av livsløpet.
  • Svake insentiver i taksonomien for renovering og boligmarkedet avdekket som andre barrierer.
  • Sertifiseringsverktøy som BREEAM-NOR er etablert i det norske markedet, derfor anses potensiale for å bruke Level(s) som lavt.