Unik kompetanse innen avanserte grunnarbeider

Attraktive, urbane tomter på enkel byggegrunn er dessverre en mangelvare. Vi i Vedal opplever at våre oppdragsgivere stadig ønsker å bygge dypere, høyere, brattere og tettere – helst i kombinasjon. Dette gir fort noen utfordringer i grunnen.

Foto: Oslo S Utvikling

Dette er del en av tre om avansert grunnarbeid og den spennende og utfordrende grunnen i Oslo. 

Bygging i Bjørvika – til lands og til vanns

I 2001 startet Oslo S Utvikling (OSU) den formidable transformasjonen av Bjørvika fra trafikkmaskin og containerhavn til i dag Norges kanskje mest attraktive bolig- og næringsområde. Vedal har bistått OSU med utvikling, planlegging og gjennomføring av prosjektene i Bjørvika – helt fra grunnen. Totalt tomteareal utgjør 90 mål, noe som tilsvarer 13 fotballbaner!

Aktuelt - Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum

Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum

En ny bydel blir til

Havnevirksomheten og trafikkmaskinen Bispelokket var selve symbolet på en industrialisert storby der bilen var viktigste prioritet. Sjøen var utilgjengelig for byens innbyggere og vannet var svært forurenset. Men da senketunellen fjernet trafikken begynte arbeidet med å gjenreise det som for 400år siden var et av Oslos viktigste og vakreste handelsområder. Bjørvika-utbyggingen er det største byutviklingsprosjektet i Norge i nyere tid. Når alt står ferdig, kommer nærmere 20 000 mennesker til å jobbe her, og cirka 10 000 mennesker vil bo i Bjørvika fordelt på 5 000 boliger.

Det har vært utrolig spennende, lærerikt og inspirerende å ha vært en del av dette.

Arne EigelandVedal

– Det vi har fått til i Bjørvika er et resultat av mange år med arbeid. Store ambisjoner og utfordrende grunnforhold krever et godt samarbeid med alle involverte parter – fra byggherre, rådgivere, underentreprenører til myndigheter. For hvert gjennomførte prosjekt har vi tilegnet oss ny kunnskap og erfaringer om løsninger i grunnen. Det har vært utrolig spennende, lærerikt og inspirerende å ha vært en del av dette. Når området nå står der, mer eller mindre transformert om til en ny bydel med yrende folkeliv, et sted som folk vil være, er det klart at man får en god følelse, sier Arne Eigeland i Vedal.

Prosjekt Fjordbyen som Oslo kommune startet rundt millenniumskiftet hadde som mål å åpne byen mot fjorden. I dag har det blitt virkelighet.

Fundamentet – grunnarbeidet

Bygningene, lekeplassene, de grønne lungene, butikkene, kaféene og restaurantene – dette er det man ser over bakken. Men i Bjørvika er det også utført store arbeider under bakken. Det er gravd ut og bygd store kjellere både til lands og til vanns, lagt ned infrastruktur under bakken og ikke minst etablert kilometervis med pelefundamentering gjennom «Oslo-leiren» ned til fjell. På reisen er også Oslos middelalderhistorie gravd frem av arkeologer.

I Vedal selger vi kompetanse og menneskene er vår viktigste ressurs. Gjennom to tiår i vannkanten langs Oslofjorden har medarbeiderne i Vedal opparbeidet seg en helt unik kompetanse innen avanserte grunnarbeider. Vedal har bistått OSU med:

  • Prosjekt- og prosjekteringsledelse
  • Kartlegging av grunnforhold – grunnundersøkelser – geoteknikk, miljøgeologi og kulturminner
  • Tidligfasevurderinger – byggevolumer under bakken – kjellergeometri og grunnforhold
  • Vurdering av konsepter, løsninger og metoder for grunn- og fundamenteringsarbeider
  • Faseplaner og fremdriftsplaner for byggerekkefølge under bakken
  • Prisvurderinger og kalkyler
  • Tilbudsunderlag for innkjøp og kontrahering
  • Prosjektgjennomføring og entrepriseoppfølging

Hva finnes under bakken – hva er gjort?

Bjørvikaområdet er utfylt gjennom århundrer. Både dagens Barcoderekke og hele Oslobukta lå tidligere ute i sjøen. Utfyllingsarbeider fra rundt år 1870 utgjør deler av det man i dag ser som land.

Løsmassene i Bjørvika består av menneskapte fyllmasser over naturskapt leire ned til fjell. Dybden til fjell varierer fra 15 til over 60 meter. Grunnforhold, nærliggende nabokonstruksjoner og ønsket geometri til kjellere og overbygg setter krav til valg av løsninger under bakken.

Etablering av byggegropene krever sikring med vanntette støttekonstruksjoner av spuntvegger i stål. Spunten må videre sikres med avstivning som støtter opp spunten under utgraving. For dype kjellere har det også vært behov for grunnforsterkningstiltak av «Oslo-leiren» ved hjelp av kalk-/sementpeler for å ivareta byggegropstabiliteten.

For hvert gjennomført prosjekt har vi tilegnet oss ny kunnskap og erfaringer om løsninger i grunnen.

Arne EigelandVedal

Alle bygg fundamenteres på peler til fjell, og kjellerkonstruksjonene utføres i vanntett betong. Som det fremgår av bildene under er det mange tunge aktiviteter som skal utføres parallelt. Dette setter krav til detaljert fremdriftsplanlegging og planlegging av arbeidsrekkefølger for å ivareta sikkerhet, kvalitet og flyt i gjennomføringen.

Aktuelt - Byggegrop for Barcode Boliger . Innvendig avstivning med kraftige, lange rør med diameter 1,2 m og lengde opptil 30 m støtter opp spunten. Under de gule stiverne pågår pelefundamentering og betongarbeider for kjelleren.

Byggegrop for Barcode Boliger . Innvendig avstivning med kraftige, lange rør med diameter 1,2 m og lengde opptil 30 m støtter opp spunten. Under de gule stiverne pågår pelefundamentering og betongarbeider for kjelleren.

Byggegrop for Vannkunsten syd boliger. Etablering av byggegrop i sjø. Spuntvegger er etablert i sjøen med lekter. Spuntvegger er stabilisert med støttefyllinger av stein. Byggegrop er videre tømt for vann og sikret med innvendige hvite skråstivere og støpt arbeidsplattform i betong. Fra støpt arbeidsplattform utføres pelefundamentering og betongarbeider for kjelleren.

Aktuelt - Byggegrop for Vannkunsten syd boliger. Etablering av byggegrop i sjø. Spuntvegger er etablert i sjøen med lekter. Spuntvegger er stabilisert med støttefyllinger av stein. Byggegrop er videre tømt for vann og sikret med innvendige hvite skråstivere og støpt arbeidsplattform i betong. Fra støpt arbeidsplattform utføres pelefundamentering og betongarbeider for kjelleren.

Kulturminner – arkeologiske undersøkelser

Tomtene i Bjørvika har et stort potensial for kulturminner. Reguleringsbestemmelsene setter strenge krav til arkeologiske undersøkelser under utgraving av byggegropene. Før anleggsstart utarbeider arkeologer en egen prosjektplan for hver tomt, og videre setter de sammen arbeidslag med arkeologer som følger hele utgravingen fra start til slutt.

Arkeologiske funn graves forsiktig frem før de registreres og fjernes. I tillegg registreres lagdeling i jordmassene bla. for å bestemme tidsepoker, fyllmassesammensetning (kulturlag) og fyllmassemektighet. Bildene under viser et av mange større båtfunn og en av utallige laftede tømmerkasser som har blitt påtruffet under utgraving i både i Barcode og i Oslobukta. I det gamle havneområdet i Bjørvika er det hittil funnet mer enn 50 båter og små skip fra perioden 1300 til ut på 1600 tallet. Det er i tillegg også påtruffet et stort system av laftede tømmerkasser som har fungert som bryggekonstruksjoner i samme tidsepoke.

Aktuelt - Til venstre, båtfunn. Til høyre, laftet trekasse.

Til venstre, båtfunn. Til høyre, laftet trekasse.

I tillegg til disse store funnene er det også gjort tusenvis av løsfunn, alt fra båtdeler, krittpiper, lær, krukker, kanonkuler, tauverk, knapper, spenner osv. Den tette «Oslo-leiren» har virkelig «hermetisert» kulturminnene fra fortiden. De arkeologiske undersøkelsene i Bjørvikaprosjektene har gitt verdifull ny kunnskap om gamle Oslos historie. Norsk maritimt museum har lagd en egen utstilling fra utgravingen av Bjørvika som kan være verd å besøke.

Aktuelt - Utvalg av løsfunn, fra venstre: Krittpiper, spillterning, fat, krukker og tauverk

Utvalg av løsfunn, fra venstre: Krittpiper, spillterning, fat, krukker og tauverk

Som nevnt innledningsvis er det mange hensyn å ta for bygging under bakken i Bjørvika. I tillegg til tradisjonell tung anleggsteknikk må også koordinering av arkeologiske undersøkelser ivaretas under anleggsgjennomføringen.

Dette var del en av tre om avansert grunnarbeid og den spennende og utfordrende grunnen i Oslo.